Nyanser er ikke det nordmenn er best på. Så tillat meg å nyansere litt.
Muslimer har sterke restriksjoner på bildebruk – og særlig skal den påståtte profeten Muhammed ikke avbildes. Nå kan vi med sikkerhet i grenseland opp til visshet si at Muhammed ibn Abdullah ikke var noen profet, budskapet hans er en rip-off fra jødenes Tanákh (stort sett det kristen Gamle Testamentet) og at fyren tidlig innså at politiske mål letter oppnås ved misbruk av gudsfrykt.
Likevel så skal vi som ikke er indoktrinert med dette respektere de som er det. Jeg er ikke enig i det – jeg synes de skal møtes med våre motforestillinger. Inkludert fleiping – også visuelt – med den påståtte profet.

Så fant noen ut at TINEs påståtte Julemotiv med en ulv var krenkende – andre trakk da sammenligninger med islamsk hårsårhet. Som nevnt – nyanser kan ofte bli borte – særlig i humor. Jeg skal være den første til å innrømme det.
Men det er en forskjell. Kritikk og fleiping med islam er en «forbrytelse» uten offer. Muhammed merker ikke noe – og i følge Koranen så har hverken kristne, jøder eller sarasenere noe å frykte fra Allah på Dommens Dag – om da muslimene skulle mot alle bevis og odds ha rett. Noe som betyr at alle fra Jehovas påståtte vitner til flåkjefta kvekere må finne seg i å leve fredelig i hop – for alltid. Kort sagt – dette er en tillært følelse basert på tradisjon.

Kan det da sammenlignes med traumet med å finne tilnærmet kjæledyr revet i hjæl, eller livstruende skadd med store smerter? Dyr du har fulgt fra unnfangelse, fødsel og oppvekst. Det er sjølve livsgrunnlaget ditt. De er ikke nummer i en flokk, de er individer du kjenner. Og du kjenner risikoen – det har eiere av tamdyr gjort i årtusener. Og du vil forsvare flokken din – du er faktisk lederen for flokken – de er din utvidede familie.

Her er det misforholdet i det moderne samfunnet begynner. For romantikere har nemlig – helt som muslimene med Muhammed – fått et irrasjonelt følelsesmessig forhold til dyrene som jakter på flokken din! Først og fremst ulv! (Jerv, bjørn og gaupe er jo som kjent ikke så coole dyr, så de er ikke like elsket, men de skal nå vernes mot blyforgiftning de også, stakkars små)

Men altså ulv! Symbolet på Det Stolte Rovdyr. Det faktum er at den er en litt vulgær hund og at kråker trolig er smartere enn den er ikke så nøye. For vernes skal den! Man protesterer, demonstrerer og irriterer! Og her ligger kjernen og forskjellen på ulvebilder og Muhammed med bombe i turbanen.

Ulven er et reelt problem med ofre – både som psykisk traume og materielt. At landbrukets egen bedrift benytter ulven som dekorasjon er litt som at en bilforhandler skulle reklamere med bilder av trafikkofre. Så jeg forstår reaksjonen.
Jeg lar meg ikke krenke av den – langt i fra, og mener heller ikke kartongen skal fjernes, men jeg forstår følelsen den vekker. Siden den stikker i det såret som aldri får gro – forårsaket av urettferdigheten i et en ikke får forsvare seg og sitt! Det er ikke ulven bonden hater – en hver fornuftig bondeperson veit det er slik naturen er, men i det så ligger også en hver art rett til å forsvare seg og sitt. Den retten blir en nekta av romantikere som aldri har sett et avrevet jur eller øyne halvt utplukket av kråker.

Så ja, det samme sunne bondevettet som forstår naturen skal rolig lene seg tilbake og la ulven hyle på kartongen, men å si i fra er på sin plass, men skal selvfølgelig ikke medføre noe mer – slik det gjerne gjør hos muslimer, men å påpeke at dette ikke var helt heldig er på sin plass – for å nyansere.