(Ja, jeg skal dra i land den koblinga)

Vi har hørt om 68’erne – ikke de ekte – vi som er født det året, men disse som etter sigende fikk sin politiske fødsel i 1968. Studentopprør i Europa, inntog av massemedia og stort ungdommelig engasjement i «krig og ferd og sånn» Vi hadde dem her i landet, og har noen av dem enda som ikke har tatt til vettet og skjønt at verden – og sannheten – er blå. (Vi skal ikke nevne et par gamle lærere)

Men i Sverige var de langt mer fremtredende – noe som kan komme av at Sverige har hatt et større klasseskille – bl.a med adelige. Det har vi i liten grad hatt i Norge – og bare tanken er latterlig for en nordmann – og det har vår egen Sigurd Lybeck vist oss – hvor det ikke er en adelsmann en har det moro med, men en vanlig mann som vil VÆRE «adelsmannen» Jens von Bustenskjold! I Sverige ville det vært en virkelig adelsmann som var offeret for satiren – hvis den fikk lov å komme til ordet.

For her kommer de svenske 68’tterne inn. De var flere, bedre organisert og mer motivert enn de norske så de la en Plan! Isteden for «væpna revvlo’sjon!» som de mer typisk venstreekstreme gjerne fabler om så bestemte de svenske venstreradikale å plassere seg selv i viktige roller i samfunnet. Forsvar, media, utdanning og selvfølgelig engasjere seg i ordinære politiske partier. Og de lykkes. Som sovende agenter kom de seg inn særlig i media. De drev ikke så mye åpen argumentering for sitt syn, men kneblet og sensurerte heller folk med andre meninger. Dette har vist seg særlig om temaet innvandring.

Eller er det mer? I det marerittet Sverige nå er i med COVID-19 så har myndighetene nå sagt de har hatt en for dårlig eldreomsorg.
Det gjør at jeg vil spørre – hva annet er det en ikke har fått lov til å snakke om i Det Svenska Folkhemmet? Og kan vi stole på svenskene?
Vi ser gjerne på svenskene som nordmenn med en litt rar dialekt som vi elsker å banke på ski. Og vi skal ikke legge skylde på den vanlige svenske eller bli mistroiske til dem som enkeltmennesker, men hvis jeg satt i regjeringskontorene så ville jeg være litt oppmerksom. (Og det tror jeg de er)

For hvor dypt stikker arven fra 68’etterne? Hvor har lojaliteten hos Sveriges påståtte nøytralitet egentlig ligget? Vi har saken med en sovjetisk ubåt som mer eller mindre ankra opp på grunna i Karlskrona. Det ble aldri noen skikkelig oppvask av dette åpenbare bruddet på svensk suverenitet. Hva skjedde egentlig med Estonia-ulykken? Enda lengre bakover har de svenske Sosialdemokratene – altså det svenske AP en meget stygg fortid med samarbeid med Hitlers NSDAP. Det er mange spørsmål og det blir sagt at norsk etterretning hadde – og kanskje har – planer for å ta ut svensk samfunnsstruktur om noen fra øst skulle få mer eller mindre fritt leide gjennom Sverige.

Som sagt – vi skal ikke la dette gå ut over den vanlige svenske, men vi bør ha det i bakhodet. Og la det fortelle oss at venstreorienterte med en Plan er like ille som høyreekstreme med en agenda.