Jeg bare sier i fra på forhånd – dette er en Rusteklikk. No mercy – take no prisoners!

Senterungdommens Torstein Lerhol har fått mye skryt – og med rette for hans pågangsmot og innstilling til sine åpenbare fysiske begrensninger. Likevel så kan han ikke fredes om en virkelig mener – som jeg gjør – noe med at alle er like mye verdt. I den verdien ligger det også risikoen for å bli verbalt skutt i filler.
Jeg kom over bloggen hans der han blant annet fronter diktaturlignende forhold innad i Senterpartiet – noe som er helt greit, (jo før er vi kvitt dem) så det skal jeg ikke si mer om. For det som fanget interessen nå var en hemningsløs skryteorige av Vang.  Og for all del! Vang er den peneste kommunene i Valdres og har gjort veldig mye bra. Så alt dette er flott, men ingen tørr nevne den gigantiske elefanten i rommet. Nemlig at Vang er en av Norges rikeste kommuner. Du kan ha så mye pågangsmot, optimisme, skaperkraft, høye fjell og blanke vann du bare vil, men har du ikke penger hjelper det INGENTING! Lik det eller ikke, men det ER penger som driver hjula rundt! Ingenting annet!

Og penger er det altså nok av på Torsteins hjemtrakter. Men om vi vender  blikket mot våre egne jaktmarker så er ikke madrassen helt tom, det skal vi ha, men det er heller ingen overflod her i E-dalen! Likevel er vi visstnok «Minst, men best!» Ja, det kunne vi vært – vi kunne vært like bra som Vang og enda bedre!
Hvis ikke noen komplett inkompetente drømmere og andre med minimal forståelse av virkeligheten for over 30 år siden, hadde trodd at utbygging av et vassdrag var atomkrig i miniatyr for miljøet! I dag veit vi at vannkraft er en av de mest skånsomme metodene vi kan bruke naturbasert energi.
Men den gangen så stilte blant annet en del overivrige velmenende lærekrefter oss unger opp med ferdigskrevne plakater – og fikk bildet vårt i avisa med påstanden at «UNGDOMMEN I ETNEDAL SIER: – LA ETNA LEVE!»
Det var sånn de gjorde det i Sovjetunionen også…

Så dermed fikk Etna renne fredet og fri gjennom Dalenes Lille Perle! Knusktørr i solsteiken og godt inn over dyrka mark og kjellere i regnvær!
Men en kunne da som nå nyte synet og vite at den var Fredet! Og til og med hver eneste lille rislebekk med endelig utløp i Etna var også Fredet. Samt 100 meter inn på hver side! Jeg kan strengt tatt ikke slå halve plenen min her på Svaberget uten å muligens bryte en verne-paragraf. (Derfor gir jeg stort sett beng i hele plenen. Better safe than sorry!) Men verneinteressene vant fram.
Enkelte gjenlevende ihuga vernere fra den tida burde tjores fast ut på Moses-steinen nedenfor Sandvik i vårflommen – og så bare håpe på brått og langvarig mildvær i vår…

Men alt håp er ikke rent ut av Etnsenn og Røssjøen! Det er faktisk ingen umulighet å gjøre noe med dette – vi har nå en regjering det går an å snakke med om å reversere gale vedtak. Etna kan kanskje tas ut av planen for varig verna vassdrag, men skjønner f.eks Senterpartiet dette? Eller tror de vi fremdeles kan bytte til oss goder for skinn og smør samt leie ut gamle setervoller til harabeite?

Sjøl om det faktisk skulle finnes noen i enten SP eller noe annet rådende parti her i dalen som er litt mer realitetsorientert, så er det jo ingen ettendøl som tørr å fronte noe som helst! Særlig ikke hvis det er jeg som har foreslått det! Og jeg kan ikke gjøre dette alene. Jeg har prøvd og jeg har vist hvor latterlig enkelt det kan være. Men en enslig svale gjør ingen sommer – og jeg er bare en sjelden hybrid av masekråke og en litt ko-ko gjøk… Men likevel – jeg har da prøvd!

I de hine hårde dage da epost var noe de fleste trodde ville gå over av seg sjøl, og vi målte nedlasting fra nett i mengde godteri du rakk å spise i mellomtiden, så hadde jeg allerede et fungerende system. Så sitter en kompis og jeg og bare prater tull som vi ofte gjorde og fremdeles gjør, men så hadde en av oss fått med seg at Coca-Cola leita etter lokalisering av et nytt anlegg for tapping av sine produkter. Det hadde vært noe å fått hit til dalen mente vi. Så – jeg surfer opp kontaktinfo på Coca-Cola og presenterer vår lille dals fortreffelighet i en i all beskjedenhet velformulert epost dyppet i verbal honning og dynket i virtuell parfyme. For strengt tatt la jeg vel også på litt i forhold til hvilken betydning jeg og kompisen hadde i det politiske styre og stell, men alt for en god sak.

Vi får igjen et hyggelig svar at dette skulle de bringe videre til de som drev med dette prosjektet. Noe mer fikk vi aldri offisielt, men via bekjentskaper og tilfeldigheter så kom det fram at visstnok befant forslaget om plassering i Etnedal seg som nummer fem på lista deres. Det kan ha vært ei kort liste og påstanden er aldri bekrefta, men det bare viser hvor vanvittig lett dette kan være om en bare tørr! Og ikke minst tenker bare litt utenfor (cola)boksen.
For en må se realitetene i slik verden fungerer – først må en skaffe finansiering gjennom næringsutvikling eller utnyttelse av tilgjengelige resurser – deretter så forer en alt dette om engasjement og entusiasme som unge Lerhol lister opp med disse midlene. For ting koster alltid penger – som Torstein helt riktig også sier (rett skal være rett) – og disse pengene har ikke Etnedal!

Men dette er det jo ingen som våger og si her! Isteden velger en at alt først må tygges av administrasjon. Disse har jo vært på kurs og lært utvikling av prosjektplaner og styringsverktøy. Så drøftes det mulige veier innenfor strategi og ledelse før en presenterer ei blekke på størrelse med Ringenes Herre – samt vedlegg. Ut i fra dette er det et forslag til vedtak som stort sett omhandler at: Etnedal Kommune ser næringsutvikling som svært viktig og er positiv til nytenkning og utvikling. Gjeeesp!
Men har noen sendt en epost til mulige etablerere? Har en aktivt trådd ned dørstokken hos attraktive bedrifter? Har noen fulgt i fotefarene til gamle ordfører Odd som egenhendig leide Fagernes Kjøtt hit til dalen? Selvfølgelig ikke! For da må en være en uredd, kreativ selger og ha en klar og korrekt virkelighetsforståelse av hvordan ting fungerer – eller med andre ord alt som et kommunalt ansettelseutvalg helst skyr som pesten i folk de har på ei søkerliste! Der teller det mer med lojalitet, trausthet og desentralisert utdanning innenfor noe med påstått megetsigende forkortelser.

Nå griner muligens noen innenfor det kommunale på nesa og mener jeg er kanskje både ufin og tar feil. Og det er helt greit! Surv og sutre i vei alt dere orker! Jeg sover like godt! Bare bevis jeg tar feil! Få Etna ut av de varige verna vassdragene! Få slått oss sammen med Sør Aurdal! (Som jeg har skrevet om før) Få inn en praksis der en er på hugget og skrubbsulten på muligheter og oppsøk aktivt disse mulighetene! Bruk irritasjonen og frustrasjonen over denne flåkjefta bygdetullingen som ikke får til noe sjøl, til å fyre en motivasjon til å vise at jeg tar feil! – Måtte Bygdedyret ta Rusten! Mø ska pikade syne hono mø!
Kom igjen! Prøv!

Men jeg tror også at noen nå flirer, nikker og er enige – kanskje både innenfor og iallefall utenfor systemet. Og disse kan faktisk gjøre noe! Snakk med folk! – Såg du ko hono Rusten skreiv på denna blogge sine? Han tek no’ væl hardt i vil e si, men dæ va’kkje heilt gale hell…
Slik sås det små frø av tanker, som kanskje greier å feste seg i ei solvendt skråning med god og feit intellektuell jord. (Det er ubekreftede rykter om at slikt skal finnes innenfor kommunegrensene)
For den feilslåtte «avlinga» som i dag høstes på jordene av tvungen påtatt optimisme og runde politiske floskler, er noe som burde erstattes fra Statens Naturskadefond som følge av idetørke og handlingslammelse. Men det er ikke sikkert vi kan leve så mye lengre på erstatning og kompensasjon for å være best på å være minst…