Det er snart valg til Stortinget. Det skal jeg muligens si mye mer om ved seinere anledninger, men nå skal jeg bare fortelle om to spurver som satt på beste Vestkant i Oslo og beklaget seg over plassen.
– Nei, huff altså, sier den ene – jeg vet ikke min arme råd hvor jeg skal plassere redet mitt. Andre har bygget rede på hver eneste ledig plass.
– Tja, sier en andre – kan du ikke bygge på Stortinget da? Der er det ingen som har rede på noe som helst.

Men etter valget – når Siv og Erna har gjort reint bord og Norge er rede til litt realistisk, nytenkende politikk, så skal vi også velge inn Bygdas Fremste Menn og Kvinner her i E-dalen.

Åh hjelpe seg – og oss…
Så nå skal jeg begynne i god tid – ettendøl’n er som kjent veldig spontan bare han for tenkt seg om – og si ting som de er, har vært og bør bli.

I dag «styrer» Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Sjøl om det ved hver konstituering av kommunestyret understrekes at partiblokker ikke betyr noe og at mø alle sit med et ynskje førr innbyggaratens beste!

Yeah! Riiiight! De fleste sitter er etter pur tilfeldighet! Det er ingen som aktivt fronter at de vil stille opp å gjøre noe for dalen! Det er allerede eksisterende grupperinger som SPØR om den og den vil være med på listene, så skal en helst kvi seg litt, se litt flau ned, skrape i grusen og så bli med på at: – om dø ikkje har nokon andre då, så….
(Eller som vi gjør det i Den Interne Venner & Familie lista aka Høyre.
– Du Oyvind ska vara med!
– Nei, Jeg gidder ikke mer politikk jeg!
– Hald kjaften din!
– Ok, da… )
Vel, uansett rekrutterings-metode så annonserer en aldri sitt eget kandidatur til kommunestyret. En etatsjef gjorde i sin tid det – han fikk sparken i kommunen…
Så kommer Valgdagen – og selvfølgelig kribler det hos mange kandidater. For samme hvor små vi er og hvor lite vi har å si, så er det nok for mange litt stort å komme inn i kommunestyret. Så sant en ikke ser matematisk på det, at det trengs rundt 50 stemmer for å komme inn – noe de fleste bør kunne mønstre om en HADDE fremmet sitt eget kandidatur.
Det er en del ting vi må ha klart for oss om politikk generelt. Det har jeg sagt litt om her, men kort fortalt så går det ut på at administrasjon og byråkrati er de som egentlig styrer – uavhengig av dem aktuelle folkevalgte forsamlings sammensetning. Dette frikjenner litt politikerne, men selvfølgelig ikke helt.
Og de politikerne som i dag sitter i Etnedal kommunestyret er ikke noe unntak. Det er ikke lett å få gjort noe med, men det vanskelige bør for en politiker være rutine og det umulige en utfordring.
De etablerte partier skryter uhemmet av hvor viktig det er med kontakter i Moderpartiet (særlig aktuelt når en diskuterer å sette alle på samme liste og la folk velge ut i fra den) Realiteten er at når de møter fylkes og spesielt rikspolitikere, så er våre lokale husmenn ofte så smilende fornøyde med å sole seg i kjendisglansen at det ikke er noen som suger tak i kjendisen og forteller hva som skal gjøres.
Men husmenn eller ikke – de som sitter i dag har gjennom å følge tradisjonene med å vedta administrasjonens forslag til vedtak vist at de ikke har noe mer å bidra med enn de som har slitt benkene før. Jeg er en av disse – og jeg fikk ikke heller gjort noe, men Bygdelista eller Høyre har aldri hatt flertall – som en liten unnskyldning for de i den situasjonen.
Men dommen er klar – flertallet av dagens kommunestyrerepresentanter må vekk! Alle som en! Samarbeidet mellom SP og AP er ikke bra for Etnedal.
Utfordringen er om det faktisk finnes så mange faktisk brukbare folk i dalen at de kan byttes ut uten at antallet kommunestyrerepresentanter må reduseres til tre?
Vi må finne folk som tørr stå hardt på sitt – og hvor deres meninger er nye, gode og modige. Jeg beklager å si det, men dette høres ikke ut som en typisk ettendøl, gjør det vel?

Vi må velge inn folk som ikke finnes redd for konfrontasjoner hverken med systemet oppover eller lokal administrasjon. Det trengs en helt ny type politikere. For de etablerte, kjedelige og lydige kvardagsmenneska (som f.eks Senterpartiet setter sin lit til) – er en katastrofe for steder som vårt. Jeg vil ikke ha grå spurver! Jeg vil ha kanoner!
Og i E-dalen med så mye grovt skyts må det da finnes noen sånne?