(Også sendt til avisa Valdres som leserbrev)
I den pågående debatten etter avgjørelsen om å la Innlandet bestå så ønsker noen opplæring i demokrati – så det kan de få.
Kritikken går på at den rådgivende folkeavstemningen ikke ble fulgt. En har altså bedt om råd og så fulgte en ikke rådet. Det er helt legalt og ikke noe brudd mot demokariske regler eller skikker.
Der det er hensiktsmessig å finne ut hva innbyggerne mener i en bestemt sak er rådgivende folkeavstemning det eneste vi har anledning til å arrangere . Det er fremdeles representanter innvalgt av folket som skal endelig avgjøre saken, og slik må det være ellers er hensikten med å velge noen til å styre for seg borte – og jeg skal forklare hvorfor.
Går vi mange hundre år tilbake til røttene til demokratiet, så ligger det fysiske styrkeforholdet mellom flertall og mindretall til grunn. Enkelt sagt så kan flertallet overvinne mindretallet om nødvendig i kamp. For å unngå at grupperinger stadig slåss aksepterte en den forutsetningen at flertallet stort sett alltid ville overvinne mindretallet. Gjennom stemmegiving fant en ut hva flertallet ville og forholdt seg til det uten kamphandlinger. Videre utviklet en systemet til å velge personer som kunne representere flere og vi fikk valg og partier i det som kalles representativt demokrati.
Og der er vi i dag – vi velger inn folk som tar på seg jobben med å sette seg inn i aktuelle saker. Dette fører til noe som politikere kanskje ikke liker å snakke høyt om, men som er hele hensikten med ordningen. Politikere har gjennom den tiden de bruker på sakene langt bedre muligheter for å ta riktige valg i saker enn gruppen som har stemt dem inn. Systemet er ikke perfekt, men har en langt bedre sjanse for at saker blir avgjort rett på grunnlag av nok informasjon enn det såkalte direkte demokratiet vil ha. Dette er en ordning der alle saker kan stemmes over av alle med stemmerett. Det krever at veldig mange bruker mye tid for å skaffe seg nok kunnskap til å ta rett avgjørelse, noe vi vet ikke vil skje i mange saker. Systemet vi har i dag med representativt demokrati garanterer heller ikke rett avgjørelse, men sjansen er betydelig mye høyere nettopp fordi vi har valgt noen til å skaffes seg kunnskapen for oss.
Mye av kritikken rundt den aktuelle avgjørelsen går på at politikerne ikke har hørt på velgerne. Dette er feil. Politikerne har absolutt hørt på velgerne og vurdert hva de har sagt, men de har ikke gjort som flertallet ønsket – fordi disse etter politikernes vurdering tok feil. Dette kan stemme, men det kan også være at flertallet hadde rett. Det kan vi mene mye om, men det eneste vi vet med sikkerhet er at det viktigste en kan ha for å ta en rett avgjørelse er informasjonsovervekt i vurderingene – og det hadde politikerne størst mulighet for å skaffe seg. Akkurat som de har i andre saker. Om de gjør det er selvfølgelig et spørsmål – som av og til må besvares med nei, men det er irrelevant i forhold til sjansen for at de i de fleste tilfellene har best forutsetninger for rett vedtak.
Politikere bør bli modigere til å vise den selvsikkerheten tilliten et valg gir en som representant og ikke nedvurdere sin egen rolle. Det snakkes ofte om hvor ydmyke en er for tilliten fra velgerne, men det er litt selvmotsigende å skulle være for ydmyk fordi mange er enig med deg og mener du har rett. Selvfølgelig skal politikere lytte, diskutere, ta råd og veiledning og til og med kjeft, men avgjørelsen skal alltid ligge hos den enkelte ut ifra mest mulig kunnskap om hver sak. Velgere som ikke er fornøyde med disse avgjørelsene skal og bør stemme annerledes neste gang – eller aller helst engasjere seg personlig og stille til valg.
Øyvind Rust
Demokratisk eks-politiker.