OK, der det begynte kan ikke vi starte, men en viktig faktor var at Kåre Willoch er så skikkelig! Så vi tar det derifra om hvorfor Norge er i den situasjonen vi er – med et fantastisk velferdssamfunn som ikke er økonomisk bærekraftig på sikt.

Jo, altså Kåre! Han mente – helt korrekt – at alle burde få mulighet til å låne penger til å skaffe seg et husvære. Han så at nå tjente folk i gjennomsnitt så godt at nå ville de takle en relativt stor og langvarig gjeldsbyrde. Noe som trolig var riktig vurdert.Det Kåre IKKE skjønte – eller i det hele tatt hadde evnen til å forestille seg – fordi han er så dønn skikkelig, ordentlig, fornuftig og nøysom som en gammeldags Arbeiderpartimann – var at noen kunne komme på den utenkelige tanken om å låne penger til tull & fjas!Så han åpnet slusene for lån i privatmarkedet. Bankene sto på startstreken klare som egg – og visste selvfølgelig at dette kom til å skjære seg, men pokker heller! Her skal det i mellomtiden tjenes penger!

Joda! Folk fikk seg husrom. Og nye biler, båter, ferier, hytte i Valdres og drikke fra øverste hylle på Polet! Dette gikk jo galt – bokstavelig alt på første klasse! En ting var nå alle gjeldsofrene som ingen hjalp, men bankene ble jo – stakkarslige som de er – stablet på beina igjen av en snill stat. (Siste setning KAN inneholde spor av nøtter, melkeprodukter og ironi)Samtidig – som det står i Donald – (eller egentlig litt før) så var en ny tenkning på vei i Norge i forhold til utdanning. En hadde brukt mange år på å utdanne Folket i det grunnleggende – og gi De Begavede muligheten til enda mer utdanning. (Det var bl.a årsaken til at flere hadde fått bedre råd siden de hadde høyere utdanning og fikk bedre jobber) Nå ble dette til en almengyldig tanke – alle skulle ha høyere utdanning for å kunne bli hva de ville. Evner og skikkethet ble i likhetens sosialdemokratiske tegn oversett og flest mulig skulle på sporet til Noe Stort.

Økonomien kom seg på fote igjen. Mye av den gode utdanningen bidro til det, men så hadde vi plutselig et overskudd av godt utdannende personer. Og siden vi hadde råd til det så ansatte vi dem – både i det offentlige, men også det private tok sin del av den administrative siden av å være overbuljongterningpakkmesterassistent.

Og inn på den politiske arena – the wonderboy himself! Jens Stoltenberg! Sosialdemokrat i navnet – markedsliberal hauk i praksis! Han så at det velprøvde systemet med New Public Management – hvor mottakere av Statens tjenester var kunder og tjenestene var produkter – kunne innføres i Kongeriket Noreg! Igjen var tanken god – delvis. Men Jens skjønte ikke at NPM mangla noe essensielt fra inspirasjonen i det private. Nemlig kontrollmekanismen i markedet! Når en leverandør ikke leverte produkter av ønsket kvalitet og pris så tok noen andre over og den dårlige leverandøren ble borte. Kort, brutalt og stygt!

I det offentlige var det ingen slik funksjon – derfor måtte en implementere og fusjonere (de hadde vært på kurs og lært slike ord) med det allerede eksisterende HMS! Helse Miljø og Sikkerhet – som de nå brukte som modell for å lage Kvalitetskontroll og Kvalitetssikring. Da løste man også et problem med overskuddet av godt utdannende ofte middelmådigheter – som kunne telle hva vi kan kalle det offentliges tellekanter. Eller altså fastsettelse av mål, produksjon av strategier for å nå mål og ikke minst måling av måloppnåelse! Og kvalitetskontroll av målingen av målene!
Igjen kort, brutalt og stygt – Staten ble full av folk med høye lønninger som hadde og har – tullejobber! Ikke bare for å telle symbolske tellekanter, men et eget «fagfelt» med å produsere ingenting for noenting. For f.eks den kvaliteten de skulle sikre, men som ofte forsvinner i tidsbruken de som virkelig produserer eller yter en tjeneste må bruke på rapportene og dokumentasjonen de må levere oppover til alle over seg som har bestemt at de under seg skal gjøre slikt så de over der igjen kan se at alt er i orden. Noe det ofte ikke er fordi en har vært opptatt med å skrive rapporter og lage dokumentasjon. Puh!

Så hvorfor sier vi ikke opp alle disse bremseklossene og strømlinjeformer byråkratiet ned til det nødvendige og re-lokaliserer arbeidskraft? Fordi det er for mange av dem! Noen MÅ miste jobben – og da blir det problematisk! På grunn av det noe oppskrytte tre-part samarbeidet i norsk arbeidsliv – der arbeidsgivere, takere og Staten er så god venner at noen virkelig konflikt egentlig er utelukket! En tillater rett og slett ikke at kanskje tusenvis av byråkrater blir rasjonalisert vekk – isteden lar en byråkratene sjøl bruke ostehøvel på tjenesteytende avdelinger (Eller legger fram saksframstillinger til politikere som lurer dem til å gjøre dette)

Og der er vi i dag!
Så hva er løsningen? Jo, noen må bli tøffe i trynet og ta belastningen med å få både media med krigstyper, streiker og tilløp til opprør i arbeidstaker-organisasjonene ved å si klart i fra at nå er en stor prosentandel av dere over på NAV for en kortere eller lengre periode. Totalt sett reduserer dette utgiftene til lønn med rundt 40%, mens en omdisponerer 60% fra aktuelle områder til NAV. Og ja, det vil gå noen villaer, konebiler og hytter i Valdres både via frivillighet og tvang, men alternativet er at tjenesteytende avdeling i AS Norge enten kollapser eller må sterkt redusere tilbudet. Og da rammes langt svakere grupper enn Tellekantkonsulent Guttorm Grå med familie som tross alt bare må senke levestandarden dit f.eks MDG mener vi på grunn av klima likevel må ned på.