10 september 2001 skriver jeg dette på VG Debatt: (Og har gjentatt det mange ganger)

«Mange har i det siste vist stort engasjement enten for selv å komme inn på Tinget, eller å få sine favoritter og meningsfeller inn. Dette er sikkert for de fleste vært gjort i beste mening – i den tro at vi slik skal sette sammen en forsamling som kan styre Norge til det beste for de fleste.
Dette høres jo fint ut, men stemmer det med virkeligheten? Er det virkelig sånn det fungerer? Nei, beklager folkens, det er det ikke. Vi har faktisk en veldig skremmende situasjon i Norge som gjør at vi ofte ikke blir styrt av folkevalgte.

Men de som har skylden for dette er uten tvil noen av de folkevalgte. De har nemlig frivillig, enten på grunn av ren dumhet, uvitenhet eller kanskje også latskap overgitt så godt som all makt til byråkratiet! Hvordan dette fungerer i praksis er veldig enkelt, så enkelt at de fleste burde forstå det. Saksbehandlere, og sekretærer med ulike titler skriver saker, lager forslag til lover, utarbeider rapporter og utredninger – dette er faktisk jobben deres – men problemet er at dette i mange tilfeller går uredigert gjennom systemet! Ikke en bokstav blir forandret! Hvem er det da som fritt kan legge egne oppfatninger, sine kjepphester og egne syn på saker inn i saksdokumenter? Og hvem er det som uten tvil også gjør det, bevisst eller ubevisst? Jo, nettopp byråkratiet. Det som da er første prioritet for disse skjulte makthavere er å dekke seg, sikre at de ikke selv blir utsatt for evt. negative følger av det de har bestemt. Derfor er ansvaret fullstendig pulverisert!
En byråkrat kan sjelden «henges på veggen» for en feil. Slik er systemet bygget opp. I beste fall er det en statsråd som må ta støyten. Politikere får faktisk veldig mye ufortjent kjeft for feil byråkratiet har gjort! Andre prioritet er å beskytte sin egen arbeidsplass, skal det kuttes så er det byråkratiet som utformer forslag til kutt. Da sier det seg selv at reduksjoner eller effektivisering, (noe som vil føre til en mer stressa arbeidsdag for byråkratiet) nei, det blir aldri forslått! Det er tross alt ikke helgener som innehar disse stillingene, men vanlige mennesker som hverken vil risikere stillingen sin eller å måtte jobbe mer!

Løsningen er i beste fall å ansette flere! Derfor øker bemanningen i det offentlige fordi dette blir prioritert av de som virkelig styrer Norge. Hva er det så vi kan gjøre med dette som velgere? Kan en håpe på at noen av de partiene som har vært i regjeringsposisjon eller hatt stor grad av innflytelse skal gjøre noe med dette? Dessverre må jeg skuffe alle blåøyde og godtroende demokratitilhengere. Faktum er at haugevis av disse før omtalte byråkrater utgjør så stor velger-gruppe, særlig for Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, at de aldri vil våge å gjøre noe radikalt for å fjerne makt og innflytelse eller, fri og bevare oss vel, redusere bemanningen! Tenk, hvilken katastrofe det ville være for en byråkrat med hjørnekontor, kaffe-trakter og stort ansvar (særlig for å vise hvor uunnværlig han selv er) å måtte lære seg å kjøre truck eller bruke en spikerpistol ute i det private næringsliv!! Nei, da ville nok all fagforeningstøtte til sosial-demokratene forsvinne! Senterpartiet er jo nesten sosialister, samtidig som de stort sett representerer en yrkesgruppe, nemlig bøndene, som har lagt opp sine organisasjoner, f.eks. Tine, etter modell fra det offentlige og derfor sliter med nøyaktig samme problem uten å ha evne til å gjøre noe med det. Dette er ikke akkurat tillitvekkende samme hvor mye Lundteigen på vegne av SP i sin tid erklærte at » Nå skulle de jaggu forandre Norge!» Hvor de forandringene ble av fikk ikke jeg med meg, men de kom iallfall ikke i byråkratiet! Høyre og Kristelig folkeparti da? Joa, kanskje. Muligheten er jo der, men begge har vært i posisjon uten at de fikk gjort så imponerende mye med problemet. Ja, folkens da står vi igjen med Rød Valgallianse og Fremskrittspartiet. Det første er jo et charme-rende lite parti med morsom leder, sans for sauer og ellers totalt urealistisk politikk, så nok om det!Da har vi igjen Carl Ivar og hans glade gutter (og ikke bestandig like glade jenter). Men dette er nesten like urealistisk som en ren RV regjering. Men derimot en allianse Høyre – Fremskrittspartiet – det ville være et godt alternativ! Kanskje med Kjell Magne som statsminister?. For det som er viktig er hvem som legger føringene i regjeringa – ikke hvem som fronter den. En må få inn noen som virkelig tør å gå i nærkamp med byråkratiet! Noen som kan sørge for at stillinger i offentlig administrasjon ikke lengre er freda og at en dårlig utført jobb får konsekvenser for den som har utført den. Det eneste partiet som muligens tør gjøre dette er Fremskrittspartiet! Denne saken er noe som må prioriteres først, ikke bare for å gjenerobre demokratiet, men for å kunne spare enorme summer. Penger som kan og bør brukes til de så mye omtalte skattelettelser, økte velferdstilbud og stort sett til det beste for alle! Det er utarbeidet rapporter som anslår innsparingspotensialet til milliarder! Hvorfor har da den sittende regjering ikke gjort noe med dette? Svaret er enkelt. De tør ikke! Fremskrittspartiet bør få sjansen til å vise om de tør! La oss få inn noen som iallefall har programfesta at de vil gi makta tilbake til dem som bør ha den – oss!

Så jeg for min har stemt FrP- et parti som har lovet å ikke la seg diktere av byråkrati, fagforeninger eller noen annen ikke-demokratisk valgt makt.»

Hvis du nå har lest helt hit så kan jeg belønne deg med link til at Siv i dag kunngjør at de vil kutte 500 av disse jeg omtaler med «hjørnekontor og kaffe-trakter» Det viser at det eneste som faktisk fungerte var en Høyre/FrP regjering. Det viser også at nå er det pinadø på tide folk begynner å høre etter hva jeg sier!!!